fbpx
Rášša – om forvaltning av vill og tam rein

Rášša – om forvaltning av vill og tam rein

Av Kjell Bitustøyl, frilansjournalist – 

Eit nytt og omfattande forskingsprosjekt om «forvaltning, forhandling og samskaping for rettferdig og berekraftig arealbruk i reinens landskap» såg dagens ljos våren 2021. Fire aktørar er involvert: Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Nordlandsforskning (NF) i Bodø, International Centre for Reindeer Husbandry  (ICR) i Kautokeino og Norsk villreinsenter Sør (NVS) på Skinnarbu. Dei to hovudfokus-områda er Hardangervidda og Finnmarksvidda. Så langt har ein hatt to fysiske møte, eitt på NVS på Skinnarbu og eitt hjå ICR i Kautokeino. Prosjektet er finansiert av -Norges forskningsråds MILJØFORSK-program.

Dette er eit litt uvanleg samarbeidsprosjekt i den forstand at ein har valt ut eitt forvaltningsområde der det er villrein, og eitt der det er tamrein, altså Hardangervidda og Finnmarksvidda. Éin av aktørane opererer innafor det ein kan kalle tamreinområda her i landet: Internasjonalt reindriftssenter (ICR) i Kautokeino, medan Norsk villreinsenter Sør representerer villreinområda. NIVA og NF arbeider både med villrein og tamrein. NIVA har rolla som leiar og koordinator i prosjektet. Prosjektleiar er Kathrine Ivsett Johnsen (NIVA). Dei andre som er involvert i prosjektet er, frå ICR: Inger Anita Smuk (styreleiar), Anders Oskal (direktør), Inger Marie Gaup Eira, og Svein Disch Mathisen, frå NIVA: Frode Sandnes, frå NF: Camilla Risvoll, Aase Kristine Lundberg og Susanne Normann, og frå NVS: Peter Køller (leiar NVS sør) og Kjell Bitustøyl.

Reineigar Isak Henrik Eira viste oss kva som er bakgrunnen for den pågåande beitekrisa i Finnmark, under eit tilsynelatande fint lag med sukkersnø, ligg der is og islag som hindrar reinen å koma ned til beitet – ikkje ulikt det som kan skje med beitet til villreinen.

Kva tyder Rášša?

Prosjektet har fått namnet Rášša, som er eit nordsamisk omgrep for eit høgtliggjande beiteområde med spreidd vegetasjon. For reinsdyra er slike område viktige i periodar når det er varmt, det er gjerne eit karrig område med mykje stein, men viktig innafor den samiske reindrifta som «luftingsområde». Slike område er sjølvsagt like viktige for villreinen. Innafor offentleg forvaltning og konsekvensutgreiing blir desse områda ofte kategorisert som unyttige for reinen, men nyttige for utbygging av t.d. vindturbinar og utbygging av gruvedrift. Slik vil tydinga av ordet vera avhengige av kven som brukar det, altså relevant med tanke på problemstillinga i dette prosjektet der ulike kunnskapssystem og ulike diskursar skal under lupa. 

To administrative sfærar

I forskingsprosjektet skal ein undersøkje forvaltninga av areal der det i dag er konfliktar mellom verne- og bruksinteresser. Det som er felles for dei to utvalde områda, er at det er leveområde for reinsdyret (vill og tam rein) med flytteleier, kalvings- og brunstområde. Men forvaltninga av dei to «reinsdyrlandskapa» er forskjellig, ein har ulike politiske mål og ulike leverandørar av kunnskap. Ein snakkar gjerne om «to administrative sfærar» som blir styrt av ulike sektorar og blir påverka av ulike språklege framstillingar (diskursar).

Lokale rettshavarar blir ikkje høyrt

God forvaltning er avgjerande for å ta vare på Europas villreinbestand, samisk reindrift og biologisk mangfald generelt. Samtidig ser ein at landskapa er utsett for aukande press frå ulike arealbruksinteresser, samtidig som klimaendringane også er ein faktor. På den andre sida opplever lokale rettshavarar som grunneigarar og reineigarar at deira behov, kunnskap og perspektiv, ofte blir oversett i arealforvaltninga.

Skinnarbu august 2021: Peter Køller frå NVS tok deltakarane med på ein tur ut i terrenget, slik at ein fekk sjå litt innover Hardangervidda. F.v. Anders Oskal (ICR), Peter Køller, Svein D. Mathiesen (ICR), Inger Anita Smuk (ICR), Kathrine Ivsett Johnsen (NIVA), Frode Sundnes (NIVA) og Camilla Risvoll (NF).

Etablere ein møteplass

Ideen er at ein gjennom deltakande metodar og tett samarbeid med grunneigarar og reineigarar, skal samanlikne temaet arealforvaltning innafor villrein- og tamreinområde, korleis reinsdyrlandskapa blir forvalta i samspelet mellom rettshavarar, arealbruksinteresser og dei som gjer vedtaka. Prosjektet vil slik undersøkje kva for verdiar og kunnskapssystem som avspeglar seg i arealplanlegginga og i dei vedtaka som blir gjort.  Å skape møteplassar står sentralt, der aktørar frå «ville» og «tamme» reinsdyrlandskap kan utveksle erfaringar og drøfte felles utfordringar. Prosjektet har som mål å få til ei meir inkluderande, rettferdig og meir heilskapleg forvaltning av både villrein og tamrein, og slik bidra til å minske arealbrukskonfliktane i det ein kallar eit framtidig «lågutsleppssamfunn». 

To fysiske møte så langt

Rášša-prosjektet, som i utgangspunktet har eit fireårig perspektiv, har så langt avvikla to fysiske møte, der aktørane fyrst og fremst blei betre kjent med kvarandre, samtidig som ein har gjennomført den fyrste «workshopen», dvs. eit møte mellom forskarar og reindriftsutøvarar.

Skinnarbu

Etter fleire digitale møte samla ein prosjektgruppa til eit felles fysisk møte på Norsk Villreinsenter Skinnarbu i august 2021. Frå nord kom tre frå ICR og ei frå Nordlandsforskning, samt at to frå NIVA og to frå NVS deltok. Dette fyrste møtet handla naturleg nok om at dei som representerte Nord-Noreg fekk informasjon om villrein og villreinproblematikk på Hardangervidda, deriblant og litt om Hardangerviddas tamreinhistorie. Vidare starta ein opp arbeidet med å etablere to tidssliner, éi for villrein og éi for tamrein. Dette blei gjort for å skaffe seg ei oversikt over utviklinga av forvaltninga innafor villrein og tamrein. Og spørsmål som blir stilt er: Har desse påverka kvarandre? Er der endringar som har påverka båe to? Stutt sagt: Korleis har me kome dit me er i dag? Døme på slike viktige endringar kan vera: Oppretting av Felleslappeloven for Finnmark (1888), innføring av jaktlov som gjorde det ulovleg å drive med dyregraver (1899), freding av villreinen over heile landet (1902-1906),  Norske Reindriftsamers Landsforbund oppretta (1948) osv.

Anders Oskal direktør i ICR, supplerte reineigar Isak Henrik Eira med viktig kunnskap om utfordringane for reindrifta på Finnmarksvidda, her med Frode Sundnes (NIVA) og Camilla Risvoll (NF). 
International Center for Reindeer Husbandary held til i sentrum av Kautokeino. Det var her møteverksemda gjekk føre seg. På veg inn f.v. Peter Køller (NVS), Camilla Risvoll (NF) og Frode Sundnes (NIVA).

Denne tidslina er enno i støypeskeia, men argumentet for å opprette ei slik tidsline er at ein må sjå attende for å forstå dagens situasjon. Så handlar det òg om i dette prosjektet ikkje minst – og det er vel her pionerordet kjem til sin fulle rett – å lære om kvarandre si historie. Fyrste møtet gav god grunn til optimisme når det gjeld nettopp dette, men samtidig såg ein òg kor omfattande temaet er.

Kautokeino

Ein delegasjon på seks stykke frå institusjonane lenger sør drog til Kautokeino i mars, vel vitande om beitekrisa for reindrifta i nord på grunn av nedising. At staten den 18. mars løyvde 13,5 mill. kr. til ekstratiltak for reindriftsnæringa seier sitt om denne situasjonen.

Det var stor entusiasme og interesse for å lære av kvarandre, og no var det «søringane» sin tur til å lytte mest. I skrivande stund er dette møtet enno så ferskt at det viktigaste ein kan formidle er: Me som er involverte og ikkje kjenner problematikken rundt utfordringane i nord, fekk ei større forståing for kva eigentleg Rášša skal og bør handle om. Kombinasjonen kunnskap og opplevingar fester seg og gjer slikt prosjektarbeid meiningsfullt, ein føler at ein er med på noko som er viktig. Konkret handla dette blant anna om at dei lokale arrangørane i ICR hadde lagt opp til ein snøskutertur inn til teltgamma og reinflokken til reineigar Isak Henrik Eira. Han gav oss interessant tradisjonskunnskap ikkje minst om rein og snøforhold.

Tamrein på Finnmarksvidda.

«Workshop» med fem reineigarar

Denne turen gjorde òg at bakteppet var det beste for dialogmøtet med fem reineigarar dagen etter. Mykje kan seiast om dette møtet, det var god stemning, god dialog og særs lærerikt. Eit godt døme på korleis ein kan få forståing og kunnskap om kvarandre sin situasjon og krevjande utfordringar ved å sitje rundt same bord. 

Gruppemøte på ICR, f.v. prosjektleiar Kathrine Ivsett Johnsen (NIVA), Svein Disch Mathiesen og Peter Køller (NVS).

Så gjekk det nok opp for fleire at skilnaden på reindriftsutøvarar på Finnmarksvidda og grunneigarar/rettshavarar på Hardangervidda, som er dei eigentlege hovudpersonane i Rášša, kanskje ikkje er så stor. Kanskje kjenner dei skoen trykke på nokon av dei same plassane i møte med offentleg forvaltning. Frå Norsk Villreinsenter blei det uttrykt tydleg interesse for at ein med dagens problematiske situasjon for villreinen på Hardangervidda, kan ha god nytte av tettare kontakt med den samiske reindrifta, ikkje minst gjennom dei direkte møta med reindriftsutøvarane. Og sett frå andre sida, fleire av reindriftsutøvarane gav tydleg uttrykk for at dei gjerne vil koma sørover og møte både grunneigarar og andre med tilknyting til forvaltning av villreinen på Hardangervidda.

Oppsummert kan ein slå fast at Rášša-prosjektet har fått ein lovande start dette fyrste av fire år.  Og naturleg nok blei utfordringane mest fokusert på Finnmarksvidda denne gongen. Stikkord som var mykje framme – eller kjerneorda i prosjektet – er: tillit eller mangel på tillit, forholdet mellom akademisk forskingskunnskap og tradisjonell kunnskap. Slik knyter det seg stor spenning til det vidare arbeidet. Som deltakar i prosjektet kan underskrivne berre slå fast at om mykje er forskjellig, så er dette absolutt verdt eit forsøk, ikkje minst med tanke på at kvalitetsnorma for villreinområda med mange nedslåande resultat, ropar om tiltak og nytenking.

Fostringsflokk i juni på Hardangervidda.
Evenstad – et viktig studie- og forskningssenter

Evenstad – et viktig studie- og forskningssenter

Av Tor Punsvik, pensjonert viltforvalter –  

Gjennom 35 år har jeg hatt gleden av samarbeid med Evenstad, en campus innenfor Høgskolen i Innlandet, både som sensor, veileder og underviser. Langt ute i skauen og vekke fra tettsteder, ligger dette senteret for undervisning og forskning innen skog- og utmarksfag. Mange sentrale aktører i vår villreinforskning og -forvaltning har sin utdanning herfra, og det er på tide campus Evenstad presenteres her i årboka.

Campus Evenstad ligger idyllisk ved bredden av Glomma mellom Rena og Koppang. Foto: Thomas Vogler

Det starta med Evenstad skogskole tilbake i 1912, da enken Anne Evenstad på gården ga den fra seg som legatsgave til kommunen. Rundt 1970 kom naturvern og annen bruk av utmark inn i samfunnsfokuset, hvilket skolen på Evenstad fanger opp i sin fagkrets med eget utmarkskurs der viltforskning og -forvaltning inngår. Nå pensjonerte professor Torstein Storaas startet sin lange karriere her innen viltfaget i 1985, og ble rektor på skolen da den etter 75 år brant ned 25. januar 1987. Det ble mange turer for Torstein til Oslo før oppbygging av skolen var avklart, han gir daværende ordfører Ola Kristiansen og landbruksminister Gunhild Øyangen mye av æra for at ikke studie- og forskningssenteret ble gjenreist et helt annet sted. Nytt undervisningsbygg stod klart i 1990, og da hadde Evenstad blitt en del av Høgskolen i Hedmark, og seinere Innlandet etter fylkessammenslåingen. I 2016 ble Campus Evenstad supplert med ytterligere imponerende undervisnings- og administrasjonsbygg, slik forsknings- og undervisningssenteret Evenstad framstår i dag. 

I dag undervises det i skog- og utmarksfag på Evenstad, og skolen er ledende i forskning på store rovdyr, og er store på også andre viltarter og bærekraftig utmarksbruk. Østerdalen er kjent for sine hjorteviltpåkjørsler på vei og jernbane, og forskning på og utprøving av forebyggende tiltak stod sentral i mange år på Evenstad. Det tilbys en master i anvendt økologi, bachelorer i skogbruk og utmarksforvaltning, og årsstudium i jakt, fiske og naturveiledning. Dessuten gis master- og doktorgrader innen de samme fagområder, og det jobbes aktivt for at høgskolen skal få universitetsstatus. Mangeårig rektor, og nå avdøde, Harry P. Andreassen skal ha mye ære for at Campus Evenstad virkelig hevet seg i norsk forskningssammenheng.

«Evenstad anno 2022 karakteriseres ved at studentene får en unik miks av praktisk kompetanse og teoretisk kunnskap», sier instituttleder på Evenstad og høgskolelektor Halgrim Breie og fortsetter: «Gjennom mye feltarbeid og praktisk innretta kurs både i utmarksstudiet og skogfagstudiet lærer studentene å omsette teori til praksis. Med en fagportefølje som spenner over alt fra økologi, viltforvaltning, ferskvannsøkologi og skogproduksjon, til økonomi, forvaltningsjus, biomedisin og arealforvaltning, får studentene også en relevant og bred teoretisk ballast. Med våre program for master- og doktorgrad kan de som ønsker og er kvalifisert virkelig gå teorien i dybden, men fortsatt i et miljø med anvendt perspektiv. Studentene knyttes tett opp til forskning som foregår på studiestedet. Dette ikke minst ved at de helst innlemmes i en av våre fem forskningsgrupper når de jobber med sine bachelor- og masteroppgaver. Vår miks av forelesere, som spenner fra meget erfarne skogbruksledere, tidligere medarbeidere i Økokrim og skogeiere, til en stor bukett av internasjonalt velrennomerte toppforskere med spisskompetanse på alt fra hjemlig ulv og elg, til villhester og snøleopard, er unik, og gir studiene våre en betydelig merverdi i forhold til annen høyere utdanning i Norge i dag. Samfunnet etterspør mer innovasjon og utvikling, i tillegg til forskning med samfunnsmessig betydning på kort og lang sikt. Med tett knytning til forvaltning og næring, og med fokus på betydningen av både praktisk og teoretisk kunnskap, får våre kandidater det best tenkelige utgangspunkt for å bidra betydelig til samfunnsutviklingen framover». 

Studenter får innføring om villrein av veileder ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Foto: Scott Brainerd

Professor Morten Tryland kom til Evenstad sist oktober, og han har bakgrunn fra arbeidet med arktisk infeksjonsbiologi og dyrehelse ved Norges veterinærhøgskole og Universitet i Tromsø. Han har jobbet mye med tamrein, men også med villrein, og helt siden utbruddsåret 2016 har han arbeidet med skrantesjuka som ble påvist i Nordfjella. Morten har sittet i Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Han sitter også i et utvalg som jobber med reetablering av villrein i Nordfjella. Det er ikke så mange som er klar over at de på Island har en vinterflokk på rundt 4-5 000 villrein, som starta med at tredve simler og fem bukker ble fraktet fra Finnmark og satt ut i 1787. Ambisjonen var å etablere tamreindrift her, men slik ble det ikke og Island har fått sin villreinstamme. Morten fikk tre feltsesonger med villreinforskning på Island, med fokus på parasitter og infeksjonssjukdommer, men også genetiske forskjeller mellom tam- og villrein, i samarbeid med Veterinærinstituttet og NMBU. Han er for øvrig veldig opptatt av at folk som jobber med tamrein og villrein må snakke mere sammen, utveksle kunnskap og samarbeide bedre enn i dag. For øvrig en ambisjon både Villreinrådet og redaksjonen deler. 

Førsteamanuensis Scott Brainerd har hovedansvar for undervisning innen viltforvaltning ved Evenstad, og også ansvar innen forskning på samme fagområdet. Han er amerikaner med lang fartstid med viltforskning i Norge, og 15 år som viltkonsulent i NJFF. Scott tok blant annet sin doktorgrad ved NMBU-Ås på mår i 1997, for øvrig en art han stadig forsker på. «Det var fra jobb som forskningssjef hos Alaska Department of Fish and Game i Fairbanks jeg kom til Evenstad seinhøsten 2019.» Fra Alaska har han erfaring med forvaltning av og lede forskning på villrein, der finnes 32 villreinbestander som omfatter ca. 750 000 dyr. Mange av disse nomadiske villreinstammene forvaltes på tvers av landegrensen med Canada, noe som krever tett samarbeid på tvers av landegrenser. Scott har ambisjoner om å utvide det tradisjonelle viltfokuset (ulv, elg og skogsfugl) med blant annet nye perspektiver som inkluderer en stor bolk på villreinforvaltning. Foruten undervisning på Evenstad, følger besøk på Villreinsenteret på Hjerkinn for å gi studentene perspektiver fra villreinområdet, som inkluderer utflukt med truger for å spane etter villrein og moskus i vinterfjellet. Sammen med sin forgjenger Torstein Storaas, holder Scott på å lage en ny oppdatert lærebok i viltforvaltning, som ventes ferdig neste år.

Det er flotte omgivelser i nærområdet til Evenstad – her langs Vinjeveien inn mot Rondane. Foto: Tor Punsvik

Gjennom mange år som viltforvalter hos en fylkesmann har jeg erfart hvordan geografiske grenser utfordrer i forvaltning av viltbestander. Landegrenser er enda mer krevende å bryte ned, og innen forskning på vilt har Evenstad vært et lokomotiv med sitt lange samarbeid med broderfolket i øst. Et godt eksempel er det pågående prosjektet «GRENSEVILT» som ledes av den erfarne viltforskeren og professoren Barbara Zimmermann. Prosjektet har undertittel «Reduksjon av grensebarrierer i skandinavisk viltforvaltning» og prosjektet har særlig fokus på elg, ulv og jerv, og har pågått siden 2018. Om prosjektet og samarbeidet sier Barbara: «Vi deler felles viltbestander mellom Norge og Sverige, men forvalter våre naturressurser nesten uten å ta hensyn til nabolandet. Vi bruker ulike metoder for å registrere beiteskader og jaktstatistikk, vi forvalter på ulikt vis, og vi snakker ikke sammen om forvaltningen. I GRENSEVILT har vi fått til dialog og samarbeid mellom forvaltningen, næringen og interesseorganisasjoner på tvers av grensen. Vi har også styrket aktørenes kunnskap om elgtrekk, beitetakstmetoder, ulvens påvirkning på elg og elgjakt, og jervens tilbakekomst til barskogen.»

Avslutningsvis er det naturlig å spørre en student ved Campus Evenstad, sørlendingen Bendik O. Nordstrand Berg, om hvordan han endte opp her, trives med miljøet og fagene, og hvilket framtidsutsikter han ser? «Jeg endte opp på Evenstad fordi det er det eneste studiestedet som har bachelorgrad i utmarksforvaltning, samt at det å ha naturen og arbeidsplassen rett utenfor døra tror jeg har skapt mange muligheter for studentene. På Evenstad har vi mange internasjonale studenter som har et veldig godt samhold, og vi i studentsamfunnet jobber aktivt med å lage aktiviteter for dem og nordmenn. Den faglige delen av studiet er tilpasset regionen, og vi bruker særlig dagsaktuelle saker i undervisningen. Etter bacheloren ser jeg for meg å ta en master, men er usikker på hvor. Jeg tenker det hadde vært spennende å delta i forskning eller forvaltning i de etterfølgende årene.» 

Villreinen 2022

Villreinen 2022

Villreinen 2022 er nå på lager og kan bestilles i nettbutikken. Her kan du betale med Vipps, bankkort eller få faktura. Årets utgave av årboka Villreinen inneholder 104 sider med aktuelt villreinstoff. Du får et førsteinntrykk av innholdet ved å skjele til innholdsoversikten i bildet, men vi vil også sporadisk publiserere artikler her på villreinen.no.

Villreinrådets fagdager 2022

Villreinrådets fagdager 2022

Villreinrådet inviterer til årets FAGDAGER 1.-2. juni.

 

Fagdagene holdes på Spidsbergseter Resort i Rondane.

Programmet inneholder flere foredrag om kvalitetsnormarbeidet, vilthelse, reetablering, men også noen øvrige temaer som hva vi kan lære av tamrein, innlegg fra DNT samt god informasjon fra de lokale områdene. Villreinrådet jobber også med å få til en utflukt med guidet tur over Venabygdsfjellet.  

Påmelding er til Christian Hillmann og påmeldingsfrist er 1. mai. Påmeldingen må inneholde: navn, adresse og e-postadresse til alle som meldes på. Er det noen spesielle mathensyn som må tas, så si ifra om det.

Vi har fått et godt tilbud på rundt 2690,- per person i enkeltrom og 2390,- i dobbeltrom. Prisen inkluderer tre retters middag med drikke – og lunsj begge dager.

Etter hvert som enkeltrom fylles, vil de som melder seg på senere plasseres i leiligheter, med egne soverom. Hvis flere kan dele en slik leilighet, så er det fint om dere sier ifra.

Her er det foreløpige programmet!

Flott med påmelding snarest – og senest 1. mai!

 

Villreinen 2022 – artikkelforslag ønskes!

Villreinen 2022 – artikkelforslag ønskes!

Årboka «Villreinen» har vært utgitt årlig siden førsteutgaven i 1986. Vi planlegger at Villreinen 2022 vil være klar for utsendelse fra månedsskiftet mai/juni. Ansvarlig utgiver er Villreinrådet i Norge, og vi håper du blir en av av bidragsyterne?

«Villreinen» har tradisjon for å ha et innhold med stor variasjon og bredde i det som kommer på trykk. Mange bidragsytere, med ulik bakgrunn, bidrar til at Villreinen alltid presenterer interessante og lærerike artikler. Fellesnevneren er interessen for norsk fjellnatur – og ikke minst – dragningen mot grådyra. 

Meld inn artikkelforslag nå!

Redaksjonen håper at du blir blant bidragsyterne i «Villreinen 2022»! Eller kanskje du har tips om en god artikkel, eller forslag til en «bauta» innen villreinfamilien som bør profileres? Send inn ditt artikkelforslag innen 31. januar. Om du har spørsmål er det bare å ta kontakt med redaktør Fred Ivar Aasand, så blir vi enige om hvordan dette skal gjøres. Som belønnning for artikkelen og bildene blir du blant de første som får tilsendt neste års utgave av årboka, rett etter utgivelse. 

Tidsplan for «Villreinen 2022»

(eksakte møtedatoer etc er ikke satt – forbehold om endringer) 

  • 31. januar 2022: Frist for å melde fra om aktuelle artikler/saker
  • 17. januar 2022: Styremøte med redaksjonsrådsmøte (Teams)
  • 1. mars 2022: Frist for å levere tekst og bilder til redaktør
  • Primo mars 2022: Ombrekkingen starter
  • Medio april 2022: Styremøte (med redaksjonsrådsmøte)
  • Ultimo april 2022: De siste annonsene leveres redaktør
  • Primo mail 2022: Trykkeklar PDF sendes Villreinrådet (siste sjekk)
  • Medio mai 2022: Trykkeklar PDF sendes valgt trykkeri
  • Ultimo mai 2022: “Villreinen 2022” leveres fra trykkeriet
  • Primo juni 2022: Villreinrådets Fagdager (fordeling/utkjøring og distribusjon av Villreinen)

Pin It on Pinterest