fbpx
Av Olav Schrøder, NJFF Aust-Agder – 

Lykke ved Bukkenuten 

Det er august, og tradisjonen tro så er det opplæringsjakt etter villrein på Bjåen turisthytte. Det er 14 personer som er påmeldt, og som har stor sekk, lang rifle og kikkerten i bilen når de sjekker inn. 

Kvelden går med til teori om reinsdyrjakt. Alt fra hva man må ha med seg, hvordan man oppfører seg i villreinfjellet, og ikke minst dette med human jakt og trygghet.

Første dagen er vi i to puljer. En pulje går opp til Bukkenuten, og ei gruppe på Lislefjøddnuten. Været er dessverre dårlig. Regn, delvis tåke og sterk vind er ikke det beste. Heldigvis er vinden fra rette kanten, så vi har troen. Dessverre er det slik at tåke gjør det ganske så vanskelig å se noe med kikkert. Alle får også føle på hvor kaldt det kan være i august i høyfjellet, og alle ser etter denne dagen at en jervenpose er «rein kjærlighet» å krype opp i. Vi ser ingen dyr denne dagen til tross for at tåka forsvinner i kveldinga.

Opplæringsjakt på villrein
En del av kursdeltakerene på kurs i regi av NJFF Aust-Agder på Bjåen turisthytte med dagens fangst.
Det snur raskt

Neste dag er været heldigvis mye betre. Sola varmer, og livet smiler til villreinjegere fjellet. Litt vind fra rette kanten gjør optimismen stor, før vi på ny sett kursen opp til Bukkenuten. Kanskje gir navnet oss hell?

Når vi så vidt har satt oss, oppdager den ene instruktøren to bukker i god fart på feil side av fylkesgrensa. Det vil si i Telemark. Der kan vi ikke jakte, så vi følger de med kikkerten til de forsvinner over elva Hemla. Straks etterpå ser vi tre bukker som står inn mot den Vide Kvæven. De står i ro og er på jaktbart terreng. Det er langt å gå bort, så noen vil sitte og se i kikkerten hva som skjer. 

Olav tok med seg åtte personer opp langs elva for å komme rett i forhold til vinden. Vi har loddtrekning om hvem som skal være med for å skyte. Når vi kommer i nærheten av der dyrene sist var sett, tar vi sekkene av bak en stein, og kryp over kanten. Dessverre var bukkene borte. Phillip, som var trekt ut til å skyte, og Olav går forsiktig framover i terrenget med børsene klare. Vi vet de er der et sted, og plutselig ser vi dyra på litt hold. Vi kryper nærmere, og legger oss i posisjon oppe på et berg. Phillip har aldri skutt rein før, men får på seg reima og legger seg godt til rette bak en stein. 

 

Opplæringsjakt på villrein 2
Phillip med sitt første reinsdyr, en bukk på 87 kg og etter oppmåling viste geviret seg å være et gullgevir.
Noe av sjarmen

Bukkene kommer nærmere og stiller seg opp på omlag 50 meter. Det smeller og den ene bukken går i bakken. Alle samles. Det blir gratulasjoner og «våpenvisitering». 

Vi nyter naturen og stunden. Kan man ha det bedre? Etter å ha tatt litt bilder, vommer Olav bukken. Han forklarer nøye hva han gjør, slik at deltakerne forhåpentligvis husker noe av dette neste gang de er på jakt. 

Vi lager bål, koker kaffe og steiker flesk og pølser. Det er høytid i fjellet for alle ihop. 

Når maten er ete, og den siste kaffekoppen med lunka bålkaffe er i magen, så må vi få flådd og grovpartert dyret. Alle hjelper til og snart ligger bukken på berg og steiner grovpartert. 

Turen heim var tung, men det vet alle som har vært på reinsdyrjakt at det er noe av sjarmen. 

NJFF-Aust-Agder vil takke alle deltakarer for en flott tur, og håper dette ga mersmak.

Pin It on Pinterest

Share This