Foto: Hans-Petter Heier Ruud, Sollia fjellstyre – 

Av Torgeir Lande, Norges Fjellstyresamband –

Statsallmenningene i Sør- og Midt-Norge dekker 27 millioner dekar. Det meste er karrig høyfjell, men også noen skogsområder. Fjellstyrene forvalter i dag kun arealer sør for Nordland. Fjellstyrene administrerer arealer hvor det foregår både samisk tamreindrift og annen tamreindrift slik som i Lom og Valdres. I tillegg er ca. 24 % av villreinområdene i Norge statsallmenningsareal.

Allmenningene i historisk perspektiv

Bærekraftig fjellforvaltning har fjellstyrene drevet med i over 100 år. Beitebruk, setring, jakt, fangst og fiske har vært viktige aktiviteter for folk i fjellbygdene. Tidligere hevdet ingen eiendomsrett til disse områdene. De ble brukt i fellesskap av alle i bygda. Allmenningene var bygdas spiskammers. Her ble dyr sluppet på beite, det ble fisket, jaktet og fangstet. Du kunne også sette opp seterhus her, som du kunne flytte ved behov eller overlate til andre når du ikke lengre hadde behov. 

Etter hvert ble eiendomsretten sterkere og kongen hevdet rett til alt ingen eide. I mange områder hevdet ingen rett til fjellområdene, men da kongen krevde avgift for bruk protesterte bygdene. Da kom lovene omkring allmenningsbruk på plass. Bruken av statsallmenningene er i dag regulert i fjelloven og statsallmenningsloven. Staten har i senere tid kjøpt en del eiendommer. Disse forvaltes ikke som statsallmenninger, men annen statsgrunn hvor andre regler gjelder

Fjellstyrene viktig for villreinen

«Villreinen er viktig for mange fjellområder, men også for mange fjellstyrer», forteller Jan Olav Solstad, styreleder i Norges Fjellstyresamband. Fellingstillatelsene danner grunnlag for flere av fjellstyrenes økonomi, som gir mulighet til å ha ansatte Fjelloppsyn. «Fjelloppsynet er en viktig ressurs for fjellstyrene som forvalter og brobygger mellom ulike interesser i fjellet» legger han til.

Fjelloppsynet ivaretar også storsamfunnets interesser som oppsyn for Statskog som grunneier, og for politiet gjennom tildeling av begrenset politimyndighet. Statens Naturoppsyn har også ofte et tjenestesalg til fjellstyrene.

Når Fjelloppsynet er ute i villreinfjellet er de et multifunksjonelt oppsyn som løser oppgaver for flere ulike instanser. Fjelloppsynets viktigste rolle i villreinfjellet er som veiledere og informasjonskanal for jegerne. Årlig bistår Fjelloppsynet ferske jegere med slakting og prøvetaking. Villreinjakta på statsallmenningene foregår i all hovedsak i lovlige former, men stikkprøver av ulik dokumentasjon tas ofte.

Fjellstyrer i villreinutvalgene

Mange fjellstyrer er den største rettighetshaveren i sine villreinområder og er en viktig bidragsyter inn i villreinutvalgene. Flere er også sekretærer for sitt villreinutvalg. Fjellstyrene har også en viktig rolle i bestandskartlegging. Både teleskop og småfly er viktige hjelpemidler, men i flere villreinområder har man nå tatt i bruk droner til dette arbeidet. «Dronene er billige i drift og forstyrrer reinen svært lite ved korrekt bruk» opplyser Fjelloppsyn Hans-Petter Ruud i Sollia fjellstyre. «Drone har erstattet bruk av småfly under minimumstellingene de siste vintrene. Den er også prøvd med hell under kalvetelling på sommeren» avslutter Ruud.

Foto: Hans-Petter Heier Ruud, Sollia fjellstyre

Framtiden bekymrer

Fjellstyrene ser med bekymring på utvikling i villreinfjellet. Skrantesyke, ferdsel, nedbygging og klimaendringer er utfordringer som man må ta hensyn til framover. Med nesten 500 lokalpolitikere som er valgt inn i fjellstyrene er muligheten for å påvirke og få til positive endringer for fjellet og villreinen stor. I de fleste villreinområdene trengs det nå sterke stemmer og gode initiativ både fra fjellstyremedlemmer og andre lokalpolitikere for å endre den negative trenden for villreinen. Kunnskapsgrunnlaget er mer en godt nok i de fleste villreinområdene slik at det er på tide å gå fra utredning til handling, mener Solstad.

Fjellstyrenes interesseorganisasjon, Norges Fjellstyresamband, samarbeider med mange ulike organisasjoner for å bedre villreinens levekår.  «Vi ser heldigvis økt oppmerksomhet rundt villrein og villreinforvaltning i disse dager» sier Solstad. «Gjennom arbeidet med kvalitetsnorm, tiltaksplaner og en egen stortingsmelding om villrein håper vi at utviklingen kan snu til fordel for fjellets nomade», avslutter han.