Tekst og foto: Arne Nyaas

 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) peker ut 13 områder godt egnet for vindkraftutbygging i Norge. Blant disse er Tolga Østfjell/Rendalen. Den endelige rammen for vindkraft i Norge skal fastsettes av Stortinget. Lokalt i Nord-Østerdal møter forslaget sterk motstand.

I rapporten «Forslag til nasjonal ramme for vindkraft», som ble lagt fram i begynnelsen av april i år på oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED), skriver NVE: «Basert på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget peker NVE i denne rapporten ut de områdene vi mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. Områdene er pekt ut ved å analysere vindressurser, nettkapasitet og avstemme mot andre miljø- og samfunnsinteresser.
Den endelige rammen for vindkraft i Norge skal fastsettes av våre politiske myndigheter. Kunnskap og analyser bidrar til bedre beslutninger og kan virke konfliktdempende. NVE håper å bidra til det gjennom det omfattende arbeidet vi her legger fram».

I denne flokken fotografert nord for Sølenmassivet i mars 2017, var det 503 dyr.

 

Avgjørende rolle

I arbeidet med rapporten bestemte NVE seg for å «frede» samtlige nasjonale villreinområder med tanke på framtidig vindkraftutbygging. Her har Miljødirektoratet og Norsk Villreinsenter hatt en avgjørende rolle. Dette går fram av et notat fra Norsk Villreinsenter: «NVS Notat 4/2018. Villrein og nasjonal ramme for vindkraft. Kunnskapsoppdatering av villreinens arealbruk i åtte villreinområder».
I notatet påpekes blant annet følgende:

«For å komme frem til anbefalte områder gjennomfører NVE en stegvis eksklusjons- og analyseprosess. I juni 2018 ble det presentert en rekke analyseområder som skulle utredes videre. I forkant av dette hadde NVE vært gjennom en runde med harde eksklusjoner og myke eksklusjoner. I de harde eksklusjonene ble uaktuelle områder, deriblant områder med for lite vind og formelt vernede områder, tatt bort. I de myke eksklusjonene ble uegnede/konfliktfylte områder, basert på tekniske, økonomiske og miljømessige forutsetninger, tatt bort. Her ble blant annet de ti nasjonale villreinområdene med randområder ekskludert fra videre analyse.
Miljødirektoratets standpunkt og anbefaling var at de ti nasjonale villreinområdene med randområder skulle tas bort gjennom harde eksklusjoner, og at de 13 andre villreinområdene skulle ekskluderes gjennom myke eksklusjoner.
Slik ble det imidlertid ikke, og disse 13 områdene skal derfor inngå i det videre arbeidet».

Dette skriver NVE i notatet som ble levert 14. september 2018.

Rausjødalen Setermeieri (Tolga kommune) er både Norges og Nord-Europas eldste andelsmeieri. Her ble det produsert sveitserost fra 1856. I dag er den store steinbygningen restaurert (museum og seterkafé). Rausjødalen har bilveg helt fram. Den Norske Turistforening (DNT) har hytte ved anlegget, og har flere merkede stier i området.

Begrunnelsen fra NVE

I begrunnelsen for å bygge vindmøller i Tolga Østfjell/Rendalen peker NVE blant annet på følgende:

«Dette området har veldig gode produksjonsforhold for vindkraft. På kort sikt er det lite kapasitet i transmisjonsnettet til å tilknytte ny kraftproduksjon, men på lengre sikt kan kapasiteten bli bedre. Mye ny vindkraft vil imidlertid kreve betydelige nettinvesteringer lokalt. I området er det samtidig viktige miljø- og samfunnsinteresser, blant annet knyttet til fugl, villrein, kulturhistoriske landskap og ikke-samisk reindrift.
Til tross for lite nettkapasitet på kort sikt og viktige miljø- og samfunnsinteresser, framstår området som et av de mest egnede for ny vindkraftutbygging. Vi har lagt mye vekt på de gode produksjonsforholdene i denne vurderingen. Ifølge våre analyser har deler av dette området noen av de aller beste produksjonsforholdene i Sør-Norge».

Bildet er tatt mot øst og viser Spekesjøen og Elgpiggen i horisont. Kommunegrensa mellom Rendalen og Tolga går fra toppen av Elgpiggen og nordvestover. I juni 2016 slapp sauebøndene i Rendalen 2000 sauer og lam på beite i Spekedalen og Sølendalen. Rundt 30 prosent av disse dyra forsvant etter ulveangrep i området.

Sterk lokal motstand

Forslaget om bygging av vindmøller i Rendalen/Tolga Østfjell (område 56 Nordre Hedmark) har skapt sterke protester lokalt i nabokommunene Rendalen og Tolga. Det første folkemøtet ble avviklet i Tolga rett før påske, mens rendølene arrangerte sitt møte rett over påske. Begge møter var meget godt besøkt, og protestene mot den foreslåtte utbyggingen er massive.

Politikerne i Tolga og Rendalen avviser utbyggingsforslaget som helt uaktuelt. Formannskapet i Tolga viser blant annet til at kommunen bidrar til fornybar energi gjennom den pågående utbyggingen av Tolgafallene i Glomma. Den foreslåtte vindkraftutbyggingen i Tolga Østfjell vil derimot virke negativt. En stor del av fritidsboligene ligger i de østlige områdene av kommunen, områder som er mye brukt til friluftsliv og rekreasjon.

– Næringsgrunnlaget for lokalsamfunnene i disse områdene er basert på landbruk og turisme, og det er et stort potensial i å videreutvikle dette. De eneste rutene for DNT i vår kommune går gjennom dette området, og har store opplevelseskvaliteter, understreker Tolga formannskap som også viser til at deler av området i Tolga omfatter Tolga østfjell villreinområde, med barmarksbeiter, helårsbeiter, kalvingsområder og flere trekkområder. Dette er viktige leveområder for villreinen hvor bukkeflokker på opptil 150 dyr opererer regelmessig.

Politikerne i Tolga mener at med Femund og nasjonalparkene i øst, Sølen landskapsvernområde i sør og Røros bergstad og Cirkumferensen i nord vil det foreslåtte området for vindkraft være et massivt inngrep i en region som har felles historie, identitet og et unikt felles natur- og kulturlandskap hvor en samordnet og velutviklet kvalitetsturisme kan være hovedgrunnlaget for et bærekraftig reiseliv.

Formannskapet i Tolga peker også på at natur- og kulturopplevelser i området er vevd tett sammen og at dette synliggjør ei rik kulturhistorie med mange ulike kulturminner som for eksempel kullmiler og seterlandskap med blant annet Nord-Europas eldste andelsmeieri i Rausjødalen.

 

Stor interessse for villreinseminaret i Rendalen i 2008. Elgpiggen (1604 moh.) ruver i horisonten.

Viktig artikkel i «Villreinen 2005»

I «Villreinen 2005» presenterte vi en åtte sider lang artikkel skrevet av rendølen Per Olav Mathisen. Tittelen var «Oppdagelser i Rendalens fjellverden og områdene vest for Femunden». Artikkelen inngikk i prosjektet «Fangstkultur i fjellet», et tverrfaglig prosjekt i regi av NINA/NIKU ledet av Per Jordhøy. Her ble det presentert ny kunnskap om villreinens arealbruk i fortid basert på sporene etter den tids fangst.

I området ved Elgpiggen (1604 moh.) i grenseområdet mellom Tolga og Rendalen kommuner ble det avdekket 520 fangstgroper, fordelt på to store fangstanlegg med over 400 groper i det ene og 118 groper i det andre. Avstanden mellom fangstanleggene var tre kilometer. I løpet av to feltsesonger ble det gjort mange nye funn og observasjoner, og hele 36 fangstanlegg ble kartlagt i dette området. Lengre sør i Sølendalen, ved Fiskevollen ved Sølensjøen, ble det også avdekket et større fangstanlegg. På samme sted ble det gjort et gravfunn fra Vikingetida.

Høsten 2008 ble det arrangert et to dagers seminar i Rendalen. Temaet var eldre tiders jakt- og fangstkultur i Rendalsfjellene. Seminaret som samlet over 100 deltakere, ble ledet av Per Olav Mathisen. Medarrangør var Norsk institutt for naturforskning (NINA). Mathisen hadde da rukket å registrere over 2000 fangstgroper i de østlige områdene av kommunen. Interessen for seminaret var da så stor, at arrangørene hadde sett seg nødt til å sette strek for påmeldinga lenge før fristen gikk ut. Se samtlige bilder fra ekskursjonen i Sølndalen i «Villreinen 2009» side 86. I dette området ønsker nå NVE å bygge vindmøller.

Share This