Av Svein Erik Lund, Hardangervidda villreinutval og Fred Ivar Aasand, redaktør Villreinen –
Mattilsynet har gitt klare signaler om at de ønsker å nå 99 % sikkerhet for CWD-smittefrihet på Hardangervidda innen fem år – det vil si i løpet 2022. Status etter 2018-jakta er at sikkerhetsnivået for smittefrihet er beregnet til ca. 67 %. Kvoteanbefalingen fra Hardangervidda villreinutval er derfor satt til 6000 bukk 2,5 år og eldre for 2019. Dette vil gi en kraftig reduksjon av eldre bukker, men opprettholder forhåpentligvis totalbestanden og kalvetilveksten.
Det er liten tvil om at skrantesjukeutfordringene fortsetter selv om hele bestanden i Nordfjella sone 1 er en saga blott. Heldigvis ble det ikke oppdaget nye CWD-tilfeller på villrein under 2018-jakta. Dette gir grobunn for en forsiktig optimisme, og la oss for all del håpe på like positive resultater framover.
For en raskest mulig re-etablering av villrein i Nordfjella sone 1 er det av vesentlig betydning å få friskmeldt villreinen på Hardangervidda og i sone 2 i Nordfjella. Hardangerviddabestanden og sone 2-bestanden er de mest aktuelle kildebestandene for repopuleringen av Nordfjella sone 1. Men, først må altså disse bestandene friskmeldes, det vil si at det er 99 % sikkerhet for smittefrihet. I tillegg må bestandene være store nok til at dyr kan sendes til sone 1. Status etter 2018-jakta er at sikkerhetsnivået for smittefrihet er beregnet til ca. 67 %. Det er derfor fortsatt usikkerhet rundt smittestatus til villreinen på Hardangervidda.
Hardangervidda villreinutval sin anbefaling til villreinnemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda 2019
Det anbefales en kvote på 6000 dyr. Kvoten utstedes kun på voksen bukk 2,5 år og eldre. Kvoteforslaget forutsetter at det benyttes et kontrollkort for bukk 2,5 år og eldre (ikke valgfritt dyr). Dersom det ikke blir mulig å tildele en kvote iht. disse forutsetningene, forbeholder utvalet seg retten til å komme med et annet kvoteforslag.
Kvoteforslaget er i all hovedsak fremkommet som følge av Mattilsynets krav til innsamling av cwd-prøver og ønske om raskt å nå 90 % sikkerhet for smittefrihet på Hardangervidda. Bestandsmål i gjeldende bestandsplan er underordnet dette, men det er lagt opp til uendret bestandsstørrelse og en økning av kalveproduksjonen.
Kvoteforslaget har som mål å felle nok bukk til å komme opp mot 90 % sikkerhet mht. smittefrihet allerede i løpet av 2019. I dette ligger det en sterk forventning om at eventuell manglende felling i 2019 ikke skal medføre statlig uttak vinteren 2019/2020. Det ligger imidlertid i kortene at det er sannsynlig at dette må gjøres over to år.
Det anbefales en jakttid fra og med 10. august til og med 22. september for Hardangervidda sør for rv. 7. Nord for rv. 7 anbefales det å følge samme jakttid som eventuelt blir vedtatt for Nordfjella sone 2, og dette overlates til Nordfjella å vurdere.
Miljødirektoratets vedtak
Miljødirektoratet har, etter gjennomført høring, konkludert med jakttiden på villrein på Hardangervidda og den ble slik anbefalingen over var fra villreinutvalget.
Endringen i jakttid for villrein gjelder kun Hardangervidda og Nordfjella villreinområder og kun voksen bukk 2,5 år og eldre. For Hardangerviddas del sør for Rv 7 blir jakttiden f.o.m. 10. august t.o.m. 22. september. For Hardangerviddas del nord for Rv 7 blir jakttiden f.o.m. 1. august t.o.m. 22. september. For Nordfjella blir jakttiden f.o.m. 1. august t.o.m. 30. september.
Miljødirektoratet har også opprettholdt Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet sitt vedtak om fellingskvote på 6000 voksne bukk (2,5 år og eldre) for jakt på villrein i 2019.
Villreinflokk på 1961 dyr fotografert under minimumstelling 07.02.2018. Foto Asle Fleten.
Krav til innsamling av CWD-prøver
Veterinærinstituttet har i samarbeid med NINA og Universitetet i Oslo utarbeidet et modellverktøy som benyttes for å simulere nødvendig jaktuttak for å oppfylle krav til blant annet grad av smittefrihet og bestandsutvikling over valgt tidshorisont.
Smitteoppdagelsesmodellen kobles opp mot en bestandsmodell. Verdier for tilvekst og dødelighet benyttet i modellen er basert på kjent bestandsutvikling på Hardangervidda siden år 2000. Resultatet av modellkjøringene gir altså ulike scenarier for prøveinnsamling (avskyting) og bestandsutvikling sett opp mot grad av smittefrihet.
Hardangervidda villreinutval har i dialog med Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Miljødirektoratet lagt vekt på at det bør etterstrebes å finne en løsning mht. prøveinnsamling som kan oppfylle bestandskrav på minimum 7000 dyr før kalving, øke/opprettholde kalvetilveksten til minst 2000 kalv ved jaktstart, og at bukkeandelen (målt etter jakt) ikke skal reduseres mer enn nødvendig. Ulike scenarier utarbeidet av Veterinærinstituttet viser at det er mulig å ivareta disse bestandshensyn, samtidig som Hardangervidda raskt når en høy %-vis sikkerhet for smittefrihet.
Dette inngår derfor i premissene ved modellkjøringen:
- 99 % sikkerhet for smittefrihet skal nås i løpet av 5 år, hvorav 90 % sikkerhet skal nås i løpet av enten 2019 eller 2020 (67 % sikkerhet etter jakt 2018).
- Bestandsstørrelsen skal opprettholdes på dagens nivå – ca. 7000 dyr før kalving.
- Kalvetilveksten skal økes til 2000 kalv ved jaktstart.
- Simle : bukk forhold senkes til 5 : 1 (underkant av 10% voksen bukk etter jakt).
Det benyttes i smitteoppdagelsesmodellen en forskjell i relativ risiko for smitte i kategoriene ungdyr : simle : bukk på 1 : 2 : 4. Dette betyr at en cwd-prøve fra voksen bukk har 4 ganger så stor verdi som en tilsvarende prøve fra et ungdyr. Altså, innsamling av prøver fra voksen bukk er svært viktig for raskt å nå en høy grad av smittefrihet.
Mattilsynet har gitt klare signaler om at de ønsker å nå 99 % sikkerhet for smittefrihet på Hardangervidda innen fem år. I smitteoppdagelsesmodellen er det lagt til grunn at 90 % sikkerhet for smittefrihet skal nåes enten i 2019 eller i 2020, og at 99 % sikkerhet skal nåes i løpet av 2022.
Mattilsynet skriver følgende når det gjelder tidsperspektiv på å nå sannsynlig smittefrihet: «Mattilsynet ønsker, spesielt for Nordfjella sone 2, men også for Hardangervidda, raskest mulig å oppnå 90 % sikkerhet for at det ikke er smitta dyr i bestanden. Det er helt avgjørende å få kunnskap om det er smitte i en bestand tidligst mulig slik at vi kan få iverksatt relevante tiltak og hindre videre spredning. Dersom smitten har spredt seg fra sone 1 til Hardangervidda, er det mest sannsynlig at det er via sone 2. I friskmeldingbrevet satte vi et mål om 90 % sikkerhet i Nordfjella sone 2 innen 2018. Av ulike årsaker klarte vi ikke dette. Nå er målet, bl.a. ved hjelp av ekstraordinært uttak, å klare dette i løpet av 2019.
Hardangerviddabestanden og sone 2-bestanden er aktuelle som kildebestander ved repopuleringen av Nordfjella sone 1 etter at brakkleggingsperioden der er over. Brakkleggingsperioden er satt til minst fem år, og den startet våren 2018. Det er et klart mål at repopulering av sone 1 skal starte raskest mulig etter brakkleggingsperioden. Forutsetningen er at kildebestandene er friskmeldte, dvs at vi har 99 % sikkerhet for smittefrihet, og at bestandene er store nok til at dyr kan sendes til sone 1. Det haster derfor med å få klarhet i smittestatusen for områdene.»
Høsten 2019 blir det ren bukkejakt som i «gamle dager» på Hardangervidda. Foto Svein Erik Lund.
Dagens bestand
Ut fra blant annet tellinger var sannsynligvis bestandsstørrelsen på ca. 7000 dyr, pluss rundt 1600 kalv ved jaktstart i 2018. Jaktuttaket i 2018 var på 684 dyr. Forventet kalvetilvekst i 2019 forventes å bli noe høyere enn i 2018. Dette som følge av en liten bestandsøkning og økt simleandel. Forventet kalvetilvekst i 2019 vurderes derfor å bli rundt 1700-1800 kalv ved jaktstart. Noe som stemmer rimelig bra med de scenarier Veterinærinstituttet har kjørt i sine modeller. Samtidig understreker villreinutvalget at man erfaringsvis ofte har overvurdert bestandsveksten.
Kun intensivert bukkejakt som monner
Med de tidsrammer Mattilsynet har fastsatt og de forutsetninger som Veterinærinstituttet har i modellen mht. smitterisiko på ulike kategorier dyr, og ved å hensynta de krav Hardangervidda villreinutval har lagt til grunn for bestandsstørrelse og kalvetilvekst, er det i praksis kun én måte å nå målet om 99 % smittefrihet innen 2022 på:
Svært høyt uttak av voksen bukk i 2019 (og 2020) – ikke felling av simler i 2019.
Dette vil redusere andel voksen bukk i bestanden fra ca 30 % til ca. 10 % (etter jakt), men vil oppfylle villreinutvalgets ønske om ca. 7000 dyr i bestanden og en tilvekst på ca. 2000 kalv.
Kvoteanbefalingen fra Hardangervidda villreinutval er således satt til 6000 bukk 2,5 år og eldre. Altså rene bukkekort som kun tillater felling av voksen bukk, 2,5 år og eldre. Erfaringsvis ligger fellingsprosenten på 20-30 % på Hardangervidda, og det er grunn til å anta at ved kun bukkejakt vil fellingsprosenten ligge i nedre del av dette intervallet. Et sannsynlig resultat kan altså være ca. 1200 felte bukker i 2019. For å oppnå ønsket smittefrihet på 90 % i løpet av 2019, bør det imidlertid felles ca. 1800 bukker til høsten. En alternativ kvote der det også felles simler/ungdyr vil medføre en bestandsreduksjon og reduksjon av fremtidig kalvetilvekst, noe som ikke er ønskelig.
Tiltak som mer samjakt, enklere overføring av kort, fredningssoner e.l. for å bedre reinens arealbruk, kan sannsynligvis bedre fellingsprosenten. Det samme ville naturligvis tilbud om motorisert uttransport av slakt med for eksempel helikopter kunne gjøre. I tillegg vil gunstig vær nødvendigvis ha god innvirkning på fellingsresultatet.
Det er ingen tvil om at Hardangervidda villreinutval ved denne kvoteanbefalingen har vært i skvis mellom offentlige myndigheters krav til prøveinnsamling og hensynet til rettighetshavere og fjellstyrer. Villreinutvalget synes ikke å ha hatt noen reell mulighet til å motsette seg Mattilsynets krav, uten samtidig å miste styringsmuligheten og innflytelsen ved kvotefastsettingen.
Ris bak speilet – statlig uttak av dyr ved vinterslakt
Mattilsynet har varslet at det er aktuelt med statlig uttak dersom det ikke samles inn nok prøver fra felte dyr i ordinær jakt. Dette ble igangsatt i Nordfjella sone 2 vinteren 2018/19, og kan også bli aktuelt på Hardangervidda vinteren 2019/2020, dersom det blir samlet inn for få prøver i jakta 2019.
Et alternativ som vil gi mindre sannsynlighet for statlig uttak på vinteren, er å tillate lenger tid på å nå hhv. 90 % og 99 % sikkerhet for smittefrihet, noe forøvrig et stort mindretall av rettighetshaverne uttrykte ønske om under høringen. Dette vil ikke endre vesentlig på den totale reduksjonen av voksen bukk, men gir større mulighet til å nå ønsket felling ved ordinær jakt det enkelte år.
Et annet alternativ er at myndighetene lemper på kravet til «tilstrekkelig sikkerhet» for smittefrihet – kanskje det ikke er nødvendig med 99 %, men at f. eks. 95 % er tilstrekkelig?
Men det synes per i dag helt usannsynlig at myndighetene imøtekommer slike ønsker/krav – snarere tvert om. Alvorlighetsaspektet rundt cwd og målet om raskest mulig repopulering av Nordfjella sone 1 synes å trumfe alle andre alternativer.
Negative forhold ved fjerning av storbukk/eldre bukk
En kraftig reduksjon av andel storbukk til kun noen % av bestanden vil kunne ha negative konsekvenser. Selv om det vil være igjen ca. 700 voksne bukker etter storbukkreduksjonen, kan mangelen på storbukk forlenge brunstperioden, der spesielt unge simler kommer senere i brunst. Senere bedekking, gir i sin tur senere kalvetidspunkt. Dette gir igjen dårligere vekst og reduserte vekter. En slik negativ effekt vil være svært uheldig all den tid vekter og kondisjon hos dyra på Hardangervidda ikke er høyere enn de bør være.
I tillegg vil redusert andel bukk i bestanden kunne bety redusert områdebruk hos reinen og mindre bruk av randområdene. Redusert andel bukk i flokkene vil også redusere bukkenes bidrag til å få frem tilgengelig beite til simlene vinterstid.
Hvilken effekt en reduksjon av andel storbukk i bestanden vil ha er usikkert, men positiv effekt er det helt klart at det ikke har. Dette er da et valg myndighetene tar i en situasjon der cwd-problematikken blir styrende.
