– FOTO: Lena Romtveit fra Norsk villreinsenter og Olav Thøger Haaverstad fra Statsforvalteren i Oslo og Viken gikk igjennom arbeidet faggruppene på Hardangervidda skal i gang med denne våren. Foto: Karina Gjerde – 

Tiltaksplaner for villrein

Av Are Endal Rognes, Lena Romtveit, Anders Mossing, Norsk villreinsenter og Vemund Jaren, Miljødirektoratet

I fjor fikk seks av de ti nasjonale villreinområdene rødt lys etter kvalitetsnormen for villrein. Siden det står så dårlig til må det konkrete tiltak til for å forbedre forholdene for villreinen. Arbeidet skal gjøres gjennom såkalte tiltaksplaner. Sammen med situasjonen med skrantesjuke og villreinens endrede status til “Nær truet” på rødlista er dette også grunnen til at det skal lages en stortingsmelding om villrein, koblet opp mot utviklingen av tiltaksplanene.

Sju områder først ut

I første omgang skal det lages utkast til tiltaksplaner for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane, Snøhetta og Knutshø. Setesdal Austhei oppnådde middels kvalitet (gul) ved klassifiseringen, men det lages en felles plan sammen med Setesdal Ryfylke fordi disse områdene henger så nært sammen og har en felles regional plan fra før (Heiplanen). Målet er at alle de nasjonale villreinområdene skal opp på minimum gult nivå i kvalitetsnormen på kort sikt, og på grønt nivå på lang sikt. Det er Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet som har startet arbeidet med tiltaksplanene. Arbeidet ledes av de hovedansvarlige statsforvalterne for de ulike villreinområdene, med Norsk villreinsenter som sekretariat. Hver planprosess har en prosjektgruppe som har hovedansvar for planarbeidet. Denne består av utpekte representanter for de mest relevante aktørene i vedkommende villreinområde. I noen områder har man vurdert at prosjektgruppa ville blitt for stor dersom alle interesser skulle vært direkte representert. Derfor legges det opp til medvirkning fra berørte parter gjennom temadager, åpne arbeidsverksteder og/eller faggrupper for ulike tema. De ulike tiltaksplanprosessene har også hver sin styringsgruppe som har som hovedoppgave å styre prosjektet og følge opp prosjektgruppas arbeid.

Nybrottsarbeid

Det er ikke laget tilsvarende tiltaksplaner for villrein tidligere, og tidsskjemaet er stramt på grunn av samordning med arbeidet med stortingsmelding. De ansvarlige statsforvalterne for de ulike områdene har derfor valgt å løse arbeidet på noe ulike måter, med variasjon i oppbygning og gjennomføring av planprosessene. Det er flere hovedtema som går igjen i mange av områdene. Her kan nevnes friluftslivsferdsel, motorferdsel, landbruk og utmarksnæring, vannkraft og bestandsforvaltning. Det varierer også mye mellom områdene hvor godt kartlagt de ulike utfordringene er og hvor det er kunnskapshull.

Hva slags tiltak er det snakk om?

Hva slags tiltak kan man egentlig foreslå for å bedre villreinens kår? Alle relevante tiltak som kan bidra til å bedre forholdene for villrein skal beskrives og tas med i det videre arbeidet med utkast til tiltaksplaner. Dette gjelder lavterskeltiltak som kan settes i verk raskt, men også mer overordnete og inngripende tiltak som kan kreve endring i gjeldende politikk og lovverk. Eksempler på tiltak kan være nedlegging/omlegging av stier, redusert brøyting av veier, flytting av hytter, ferdselsrestriksjoner, veier i tunnel, landbruer over regulerte vann, strengere regulering av jakta, stans i videre hytteutbygging m.m. Hvem som helst kan komme med innspill som så vil bli vurdert av de ulike prosjektgruppene. I arbeidet med utkast til tiltaksplaner er det viktigste å få frem beslutningsgrunnlag for konkrete, gode tiltak som kan hjelpe villreinen.

Olav Thøger Haaverstad fra Statsforvalteren i Oslo og Viken går igjennom oppdraget fra Miljødirektoratet på oppstartsmøtet for Hardangervidda. Foto: Karina Gjerde

Scenarioanalyser

Gjennom bruk av et dataverktøy utviklet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) kan man simulere effekter av menneskelige forstyrrelser og menneskelige installasjoner på villreinen. For eksempel kan man simulere effekten av å legge ned en merka sti eller flytte ei turisthytte. Miljødirektoratet og NINA har satt av noe midler til slike analyser. De ulike områdene må selv melde inn sine ønsker for slike scenarioanalyser, og så vil det bli gjort en prioritering av hvilke analyser som blir kjørt. Slike analyser vil kunne være til veldig god hjelp for å se effektene av foreslåtte tiltak og dermed enklere kunne prioritere mellom de ulike tiltakene.    

Status i de ulike områdene

Hardangervidda

Statsforvalteren i Oslo og Viken er ansvarlig for arbeidet med tiltaksplanen på Hardangervidda. Til arbeidet er det valgt en ansvarlig styringsgruppe og en bredere sammensatt prosjektgruppe som leverer det faglige grunnlaget til styringsgruppa. Videre er det opprettet seks ulike tematiske faggrupper som gjennomgår ulike relevante problemstillinger og forslag til tiltak. Disse leverer sine oppsummeringer til prosjektgruppa. Oppstartsmøtet for prosessen ble holdt på Geilo i midten av mars. I tillegg til den formelle oppstarten av prosessen, med tilhørende faglig innhold, ble det avholdt et første møte i de ulike faggruppene.

Hardangervidda kom ut som ikke godkjent ved klassifiseringen etter kvalitetsnormen i både delnorm 1 og delnorm 3 . For bestandsforhold ble resultatet ikke godkjent for hhv. slaktevekter på kalv, andelen eldre bukk per voksen simle, samt funn av meldepliktig sykdom. De to siste er indirekte og direkte knyttet til skrantesjuke. På leveområde og menneskelig påvirkning ble Hardangervidda ikke godkjent på funksjonell arealutnyttelse, som følge av middels og høy arealunnvikelse av kalvingsområder i nord-vest.

Nordfjella

Statsforvalteren i Vestland er ansvarlig for prosessen i Nordfjella. Det er etablert en overordnet og relativt liten styringsgruppe, en noe større prosjektgruppe, samt seks tematiske faggrupper. I slutten av mars ble det gjennomført oppstartsmøte i Flåm. Oppstartsmøtet gikk fra lunsj til lunsj, med innledende foredrag på dag 1 og oppstart i tematiske faggrupper på dag 2. Faggruppene avtalte jevnlige møter i april og mai.

Etter klassifiseringen av Nordfjella var det tre parametre som medførte at området fikk dårlig tilstand. To av disse er direkte og indirekte knyttet til skrantesjuke. Den tredje parameteren var funksjonelle trekkpassasjer og nærmere bestemt knyttet til fv. 50/Geiteryggen og reinens utfordringer med utveksling mellom Sone 1 og Sone 2. Alle disse forholdene blir selvsagt viktig for arbeidet med tiltaksplanen, men også “gule parametre” har vesentlig fokus, deriblant kvalitativt gode vinterbeiter både rundt Hallingskarvet og mer østlige områder.

Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei

I Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei er Statsforvalteren i Agder ansvarlig for arbeidet med tiltaksplanen. Her er det også valgt en ansvarlig styringsgruppe og en bredere sammensatt prosjektgruppe som leverer det faglige grunnlaget til styringsgruppa. Det er opprettet seks ulike tematiske faggrupper som gjennomgår ulike relevante problemstillinger og forslag til tiltak. Disse leverer sine oppsummeringer til prosjektgruppa. Oppstartsmøtet for prosessen ble holdt i Bykle i midten av mars. Der ble det avholdt møter i flere av faggruppene, i tillegg til den formelle oppstarten av prosessen.

Setesdal Ryfylke ble ikke godkjent etter normen som følge av negativ trend for andelen eldre bukk per voksen simle. Dette er et resultat av økt felling og prøveinnsamling fra voksen bukk, etter funn av skrantesjuke i naboområdet Hardangervidda. Her ble det videre ikke godkjent for funksjonelle trekkpassasjer, som i hovedsak handler om reduserte trekkmuligheter til kalvings- og oppvekstområder.

Spesielt for tiltaksplanen i Setesdal Ryfylke er at denne også omhandler Setesdal Austhei, til tross for at dette området kom ut som godkjent (gult) ved klassifisering. Grunnen til dette er at Austheia deler flere fokusområder med Setesdal Ryfylke, da særlig knyttet til utvekslingstrekk mellom disse områdene. Austheia har også et viktig og sentralt plassert fokusområde for trekk over vegen ved Bjørnevatn, mellom vinterbeiter i nord og kalvings- og oppvekst, samt sommerbeiter i sør. Denne trekkpassasjen har et særlig fokus med en egen faggruppe i arbeidet med tiltaksplanen, da funksjonaliteten i denne trekkpassasjen er særlig sårbar.

Statsforvalteren i Agder, Gina Lund, innledet programmet på oppstartsmøtet for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei. Foto: Karina Gjerde

Rondane

I Rondane er det Statsforvalteren i Innlandet som er ansvarlig for prosessen. Her kjøres det en prosess for hele villreinområdet, men det vil bli laget egne utkast til tiltaksplaner for henholdsvis Rondane nord og Rondane sør. Den arbeidende prosjektgruppa er sammensatt av representanter fra villreinnemnda, villreinutvalget, Innlandet fylkeskommune, to kommuner og nasjonalparkmyndigheten.

I Rondane er det holdt orienteringsmøter for kommunestyrer i berørte kommuner, samt for fylkestinget. Orienteringene har blitt tatt godt imot og flere kommuner har levert innspill til tiltaksplanarbeidet. Prosjektgruppa har pr. april hatt to møter og en temadag om ferdsel med deltakelse av representanter for reiselivsnæring, DNT og destinasjonsselskap. Det vil bli holdt flere temadager utover våren.

I Rondane slo kvalitetsnormen ut på rødt for delnorm 3 og parameteren «funksjonelle trekkpassasjer». I tillegg var det utslag på gult for hele fem måleparametere både på delnorm 1, 2 og 3. Rondane er et område med flere store utfordringer, der de fleste kobles opp mot menneskelig ferdsel, infrastruktur og arealutnyttelse.

Snøhetta og Knutshø

Det er Statsforvalteren i Trøndelag som er ansvarlig for prosessene i Snøhetta og Knutshø. Det kjøres separate prosesser med ulike tiltaksplaner for de to områdene, men oppbygging og plan for arbeidet er likt i Snøhetta og Knutshø. Prosjektgruppene i disse områdene har representanter for villreinutvalg, villreinnemnd, verneområdeforvaltning, fylkeskommuner og kommuner. De har hatt møter for å komme med innspill til scenarioanalyser, samt planlagt temadager og videre arbeid med tiltak og problemstillinger. I mars ble det holdt åpne digitale informasjonsmøter for hvert av områdene. Det var god deltakelse på begge og det er tydelig at folk er nysgjerrige på prosessene og opptatt av både faggrunnlag for kvalitetsnormen, og muligheten til medvirkning i de ulike prosessene.

For Snøhetta sin del slo normen ut på rødt for delnorm 1 på parameterne «kjønns- og alderskorrigert slaktevekt på kalv» og «antall kalver per 100 simle og ungdyr», i tillegg til funksjonelle trekkpassasjer under delnorm 3. Utfordringene i Snøhetta knytter seg hovedsakelig opp mot turisme og menneskelig ferdsel, men også vannkraftutbygginger og veier.

For Knutshø slo normen ut på rødt for «kjønns- og alderskorrigert slaktevekt på kalv», samt at hele fire måleparametere på delnorm 1 og 3 slo ut på gult. I Knutshø kobles dårlige slaktevekter på kalv opp mot parasitt- og beitebelastning fra tamdyr. I tillegg har området et godt utbygd veinett og flere store kraftreguleringer som medfører store arealbeslag og mye menneskelig ferdsel.

Interesserte deltakere på oppstartsmøtet for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei. Foto: Karina Gjerde

Utkast til tiltaksplan

Det skal utarbeides en rapport for hver av de seks planprosessene som inneholder forslag til konkrete tiltak for å forbedre forholdene for reinen. Rapporten skal inneholde beskrivelser av tiltak, et kostnadsoverslag for hvert tiltak og en prioritering over aktuelle tiltak innenfor området. Det skal også gjøres enkle samfunnsøkonomiske vurderinger ved prioriteringen av tiltakene. Utkast til tiltaksplanene skal være overlevert til Miljødirektoratet innen 1. desember 2023. Miljødirektoratet vil gå gjennom alle innsendte utkast og videresende dem til Klima- og miljødepartementet med sine råd og vurderinger.

Stortingsmelding og godkjente planer

Klima- og miljødepartementet vil trekke utkastene til tiltaksplaner inn i arbeidet med utarbeiding av stortingsmelding for villrein og bruke dem som innspill til prioriteringer, utforming av ny politikk, og bruk av eksisterende og nye virkemidler. Etter framlegging av stortingsmeldinga for villrein, som er planlagt i 1. kvartal 2024, vil Klima- og miljødepartementet og sektordepartementene ta utkastene til tiltaksplaner opp til formell behandling med sikte på at de kan fastsettes av regjeringen som godkjente tiltaksplaner innen utgangen av 2024. Det blir så et ansvar for de relevante aktørene å sette i gang arbeidet med planlegging, finansiering og gjennomføring av konkrete tiltak som er prioritert i planene.

Kommende tiltaksplaner

Det er i første runde de seks nasjonale villreinområdene som fikk rødt lys i kvalitetsnormen, samt Setesdal Austhei, som har igangsatt arbeidet med utkast til tiltaksplaner. De gjenstående villreinområdene vil bli klassifisert etter kvalitetsnormen i løpet av 2023. Når dette arbeidet er ferdig vil det bli vurdert om det er aktuelt med utvikling av tiltaksplaner for flere områder. De nasjonale villreinområdene Sølnkletten, Reinheimen – Breheimen og Forollhogna, som alle fikk middels kvalitet ved første klassifisering, vil også være en del av denne vurderingen.