fbpx

Gondolplanen Hardanger Lift vil true villreinen på Hardangervidda

mar 12, 2021Villreinen 2021

 – Av Kai-Inge Melkeraaen og Tor Henrik Mannsåker – 

«Med gondoler skal fjellet åpnes og pengene i kisten klinge» synes å være musikken i ørene til noen reiselivsinvestorer og Oddapolitikere for tiden. Fra Odda planlegges Nord-Europas lengste og Norges høyestliggende pendelbane, som vil løfte folk opp til 1400 meters høyde, inn i det særs uberørte fjellområdet øst for Odda.

Dette vil åpne opp Europas største høyfjellplatå, og villreinområdet Hardangervidda for ny ferdsel, fra en ny retning. Med på laget er Ullensvang kommune, som både er medeier i gondolselskapet og planmyndighet for tiltaket.

Hardanger Lift AS opplyser at et konservativt estimat vil gi 110 000 passasjerer/år med pendelbanen til Rossnos. Her er det lite ferdsel i dag, og herfra er det en kort tur videre til kjerneområder for villrein, samt turistforeningshytter og rødmerkede og kvistede løyper. Vi representerer grunneiere her inne, og vil sammen med andre villreinvenner sørge for at dette ikke skjer!

Rossnos med Freimstølen (930 moh) i forgrunnen.
Hardangervidda – vårt viktigste villreinfjell!

Hardangervidda er Europas største høyfjellsplatå, der Norge forvalter den største bestanden av europeisk villrein. Norge har et særlig internasjonalt ansvar for bevaring av villrein, blant annet etter Bernkonvensjonen. Internasjonalt kom villreinen på rødlista i 2016 etter særlig dramatisk tilbakegang i de nord-amerikanske stammer.

Ingen andre steder i randsonen til Hardangervidda blir mennesker løftet til 1400 meters høyde. Hardanger Lift vil gi lett adgang til store, høytliggende områder, og utløse en ferdsel som kan medføre store, negative konsekvenser for naturmangfoldet. Hvor store, vet ingen. Hardanger Lift blir et nytt eksempel på «bit-for-bit»-nedbygging av randsonene rundt Hardangervidda, som særlig rammer den norske ansvarsarten; villrein. Det skapes barrierer og økt ferdsel som ødelegger og begrenser leveområdene.

Det er ikke lenge siden Eidfjordfjellet ble åpnet for en ny, tung utbygging. Neste konfliktpunkt vil være unntak for vinterstengt vei på østvidda. Og Valldalen ved Røldal, som gjennom den nye regionalplanen for Hardangervidda er besluttet omgjort fra villreinområde til stølsdal – en beslutning berørte statsforvaltere (tidl. fylkesmenn) vil omgjøre, av hensyn til villreinen.

Planene for Hardanger Lift reiser mange problemstillinger, ikke minst på grunn av masseturismen helt vest på Hardangervidda, som høyst sannsynlig vil kunne medføre store, negative konsekvenser.

Planområdets høyestliggende del

Planområdet legger beslag på en stor del a v fjellplatået oppe på Rossnos, og går flere steder helt ut mot kantene, både mot nord (Grønnuten) og mot sør (Sjausetedalen), og selvfølgelig mot vest (Oddadalen). Området er en del av Hardangervidda villreinområde, med egen regionplan for å sikre dyras framtid. Av planprogrammet framgår det at det skal etableres restaurant, leke- og aktivitetsareal (et stisystem) i dette planområdet. Det samme planområdet framstår i dag som tilnærmet urørt, og er kjent som et attraktivt område for småvilt. Med de planene for tung turistutbygging som nå foreligger, kan deler av dyre- og fuglelivet blir fortrengt – ikke bare fra planområdet oppe på Rossnos, men også fra de stupbratte randsonene som omkranser Rossnos, både mot nord, sør og vest. Østover ligger veien åpen for ferdsel inn i villreinens kjerneområder.

Svart strek viser planområdet for Hardanger Lift. Det fargelagte området viser hvilke områder på og ved Rossnos-platået som blir sterkt påvirket av aktiviteter i planområdet.
Konsekvensutredning av villreinhensyn

Plan- og bygningsloven stiller strenge krav om at alle natur- og samfunnsmessig mulige konsekvenser av slike naturinngrep skal gis en forsvarlig faglig vurdering gjennom en konsekvensutredning, som gjerne omtales som KU. Ut fra det vi har påpekt når det gjelder villrein, må en slik KU om villrein faktisk omfatte hele Hardangervidda villreinområde.
Konsulenten Naturrestaurering AS er hyret inn av tiltakshaver til å vurdere hvordan gondolplanene vil kunne påvirke villreinstammen. Vi er spent på hvordan det oppdraget utføres, siden vi forstår at firmaet allerede har et «frynsete renomme» blant vindkraftskeptikere og reineiere for utredninger på den arenaen. De fikk også sterk faglig kritikk for sin KU om nettopp villrein i en rettsak mot Buheii Vindkraftanlegg i Kvinesdal i Lister tingrett to år tilbake. Vi har lest den skriftlige, oppsummerte kritikken avgitt under ed fra fagkyndig, og vi er bekymret og vil være svært årvåkne!

Det fargelagte feltet viser hvilke fjellområder på Hardangervidda vest, mange av dem i dag lite besøkt, som blir lett tilgjengelig for volumturisme med Hardanger Lift som utgangspunkt. Dette området inneholder stedsnavn som Dyranut, Reinanuten og Sumtangen (Langavatnet), som alle vitner om villreinens bruk av fjellområdet her vest.

En realisering av Hardanger Lift innebærer at et langt større fjellområde gjøres lettvint tilgjengelig for dagsturer, sommer som vinter. Ikke bare tradisjonelt friluftsliv, men også nyere former for ferdsel, som eksempelvis kiting og terrengsykling, som hevdes å ha et stort potensial i området. Stølsområdet på Freimstølen, og det særmerkte, omkringliggende fjellområdet, vil få mye av «trøkket» fra Rossnos-trafikken. Freimstølen har allerede over flere år fått føle «Trolltunga-effekten», med en kraftig økning av turister med Trolltunga som mål. Det er grunn til å regne med stor trafikk mellom de to store turistattraksjonene Rossnos og Trolltunga, både organisert og uorganisert ferdsel, og til alle årstider. Det kan også ventes økt trafikk til/fra Skjeggedal (Mosdalen, Sleve, Odda/Freim, Odda/Ragde, Odda/Mannsåker, Sjausetedalen, Hildalsdalen/Brekke, Reinsnos/Fisketjønn og Reinsnos. Denne ferdselen vil være ukontrollert. Vi kjenner ikke volumet, og vi vet heller ikke hvordan dette «fjelleventyret» blir markedsført i framtiden, og av hvem. Medieomtale og markedsføring virker. Allerede to år etter åpningen av Dronningstien ved Lofthus, snakkes det om slitasje på stien i fjellet. Hvilke konsekvenser økningen i ferdsel vil ha for høyfjellsøkosystemet, og i særdeleshet villreinen, må inngå i en faglig konsekvensutredning.

Dette fjellområdet (gulfarget) er en av de få randsonene rundt Hardangervidda som har svært lite menneskelig ferdsel. Dette høyfjellsområdet er ikke arena for stølsbuer og private hytter, adkomsten er ikke lett, og det framstår som et friområde for bukkeflokker.

Dette er et tilnærmet uberørt fjellområde med lite menneskelig ferdsel i dag, «Oasen» på Hardangervidda vest, den betjente DNT-hytta på Litlos, kan lett bli et fristende turmål med Hardanger Lift som startsted, og det gjennom områder som fremstår som «villmark». Med unntak av sporene fra vannkraftutbyggingen på 1960-tallet, og som er holdt utenfor nasjonalparkgrensen, framstår dette som et høyalpint område med intakt høyfjellsøkologi. Her er ikke ansamlinger av støler, som en finner på vestvidda lenger utover langs fjorden. Her går fjelltoppene opp i 1600 meters høyde, med Solfonntaggen (1674) som den høyeste. Dette er bukkeområde. Og med unntak av jakttida, får reinen stort sett gå i fred. Dette er området hvor du kan gå på ski en hel dag, uten å møte et eneste kryssende skispor. Det sier noe om vilkårene for dyre- og fuglelivet. Området er unikt, og med lite ferdsel, hvilket bidrar til å gjøre dette fjellet særlig verdifullt. En realisering av Hardanger Lift må ventes å gi store endringer i ferdsel, som må inngå i en konsekvensutredning.

Kunnskapen om villreinens bruk av områdene her vest, er begrenset. Men vi vet at disse høyalpine områdene brukes av bukk, som ikke inngår i GPS-instrumenteringen i de villreinprosjektene som er gjennomført. Sommerstid oppholder bukkeflokker seg gjerne i det høyalpine området mellom Langavatnet og Litlos, avgrenset av lavereliggende områder og turstier. Men villrein er også observert både på Rossnos og i området på Freimstølen. Ikke langt fra planområdet til Hardanger Lift finner vi stedsnavn som Dyranut (1444 m.o.h.), Reinanuten, Reinaskor, Dyrhaug og Sumtangen ved Langavatnet. Navnene er et vitnesbyrd om villreinens bruk av dette fjellet.

Forstyrrende ferdsel på Hardangervidda og villrein

Villreinens skyhet og sårbarhet for menneskelige forstyrrelser er godt dokumentert. De norske forskningsmiljøene er verdensledende på dette området. Hardangervidda er sammen med Rondane framholdt som de mest sårbare for nettopp ferdsel. I arbeidet med Miljøkvalitetsnormen for villrein peker Hardangervidda seg ut som området med de laveste kalvevektene, og får dermed «rødt lys» og forventet kommende krav om tiltak. De lave kalvevektene er forklart av våre forskere som resultat av at forstyrrende ferdsel tvinger fostringsflokkene inn på små og begrensede sommerbeiter.

I september i fjor ble det gjort et tragisk funn av skrantesjuke på en voksen bukk på Hardangervidda, og i januar i år la Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM) en kunnskapsoppdatert vurdering av situasjonen. I tillegg til tiltak, rettet direkte mot bestanden, mente VKM at nettopp å redusere forstyrrende ferdsel var det mest håndfaste tiltaket å følge opp!

Villreinens bruk av Hardangervidda; før, nå og i framtida!

Villreinen er et nomadisk dyr som gjerne har lange sykluser i sin beitebruk, og et øyeblikksbilde vil aldri gi et troverdig bilde av reinstammens behov for leveområde. Villreinen har i et historisk perspektiv et stort behov for sine vestområder, sjøl om de i dag i første rekke oppleves som bukkeområder. Hardangervidda var en gang skogkledd, og all kunnskap om pågående klimaendringer tilsier at de høyereliggende områdene, som vestover mot Rossnos, vil få økt verdi for reinen i framtida. Det er i disse høyereliggende områdene dyra vil finne sine beste beiter, her finner reinen snøflekker sommerstid, og her er muligheten størst til å unnslippe flygende plageånder.

Konklusjon og anbefalinger

Allerede før noen utredninger er foretatt, har offentlige og private villreininteressenter advart sterkt mot planen om Hardanger Lift, og tilsvarende har overordnede myndigheter som fylkeskommune og statsforvalteren uttrykt sterk skepsis grunnet de viktige villreinhensynene. Vi vil anbefale at de urealistiske, «våte drømmene» om Hardanger Lift umiddelbart skrinlegges.

Rossnos til høyre, utsikt innover vestvidda.

Pin It on Pinterest

Share This