Av Tor Punsvik, pensjonert viltforvalter –  

Gjennom 35 år har jeg hatt gleden av samarbeid med Evenstad, en campus innenfor Høgskolen i Innlandet, både som sensor, veileder og underviser. Langt ute i skauen og vekke fra tettsteder, ligger dette senteret for undervisning og forskning innen skog- og utmarksfag. Mange sentrale aktører i vår villreinforskning og -forvaltning har sin utdanning herfra, og det er på tide campus Evenstad presenteres her i årboka.

Campus Evenstad ligger idyllisk ved bredden av Glomma mellom Rena og Koppang. Foto: Thomas Vogler

Det starta med Evenstad skogskole tilbake i 1912, da enken Anne Evenstad på gården ga den fra seg som legatsgave til kommunen. Rundt 1970 kom naturvern og annen bruk av utmark inn i samfunnsfokuset, hvilket skolen på Evenstad fanger opp i sin fagkrets med eget utmarkskurs der viltforskning og -forvaltning inngår. Nå pensjonerte professor Torstein Storaas startet sin lange karriere her innen viltfaget i 1985, og ble rektor på skolen da den etter 75 år brant ned 25. januar 1987. Det ble mange turer for Torstein til Oslo før oppbygging av skolen var avklart, han gir daværende ordfører Ola Kristiansen og landbruksminister Gunhild Øyangen mye av æra for at ikke studie- og forskningssenteret ble gjenreist et helt annet sted. Nytt undervisningsbygg stod klart i 1990, og da hadde Evenstad blitt en del av Høgskolen i Hedmark, og seinere Innlandet etter fylkessammenslåingen. I 2016 ble Campus Evenstad supplert med ytterligere imponerende undervisnings- og administrasjonsbygg, slik forsknings- og undervisningssenteret Evenstad framstår i dag. 

I dag undervises det i skog- og utmarksfag på Evenstad, og skolen er ledende i forskning på store rovdyr, og er store på også andre viltarter og bærekraftig utmarksbruk. Østerdalen er kjent for sine hjorteviltpåkjørsler på vei og jernbane, og forskning på og utprøving av forebyggende tiltak stod sentral i mange år på Evenstad. Det tilbys en master i anvendt økologi, bachelorer i skogbruk og utmarksforvaltning, og årsstudium i jakt, fiske og naturveiledning. Dessuten gis master- og doktorgrader innen de samme fagområder, og det jobbes aktivt for at høgskolen skal få universitetsstatus. Mangeårig rektor, og nå avdøde, Harry P. Andreassen skal ha mye ære for at Campus Evenstad virkelig hevet seg i norsk forskningssammenheng.

«Evenstad anno 2022 karakteriseres ved at studentene får en unik miks av praktisk kompetanse og teoretisk kunnskap», sier instituttleder på Evenstad og høgskolelektor Halgrim Breie og fortsetter: «Gjennom mye feltarbeid og praktisk innretta kurs både i utmarksstudiet og skogfagstudiet lærer studentene å omsette teori til praksis. Med en fagportefølje som spenner over alt fra økologi, viltforvaltning, ferskvannsøkologi og skogproduksjon, til økonomi, forvaltningsjus, biomedisin og arealforvaltning, får studentene også en relevant og bred teoretisk ballast. Med våre program for master- og doktorgrad kan de som ønsker og er kvalifisert virkelig gå teorien i dybden, men fortsatt i et miljø med anvendt perspektiv. Studentene knyttes tett opp til forskning som foregår på studiestedet. Dette ikke minst ved at de helst innlemmes i en av våre fem forskningsgrupper når de jobber med sine bachelor- og masteroppgaver. Vår miks av forelesere, som spenner fra meget erfarne skogbruksledere, tidligere medarbeidere i Økokrim og skogeiere, til en stor bukett av internasjonalt velrennomerte toppforskere med spisskompetanse på alt fra hjemlig ulv og elg, til villhester og snøleopard, er unik, og gir studiene våre en betydelig merverdi i forhold til annen høyere utdanning i Norge i dag. Samfunnet etterspør mer innovasjon og utvikling, i tillegg til forskning med samfunnsmessig betydning på kort og lang sikt. Med tett knytning til forvaltning og næring, og med fokus på betydningen av både praktisk og teoretisk kunnskap, får våre kandidater det best tenkelige utgangspunkt for å bidra betydelig til samfunnsutviklingen framover». 

Studenter får innføring om villrein av veileder ved Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Foto: Scott Brainerd

Professor Morten Tryland kom til Evenstad sist oktober, og han har bakgrunn fra arbeidet med arktisk infeksjonsbiologi og dyrehelse ved Norges veterinærhøgskole og Universitet i Tromsø. Han har jobbet mye med tamrein, men også med villrein, og helt siden utbruddsåret 2016 har han arbeidet med skrantesjuka som ble påvist i Nordfjella. Morten har sittet i Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM) og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Han sitter også i et utvalg som jobber med reetablering av villrein i Nordfjella. Det er ikke så mange som er klar over at de på Island har en vinterflokk på rundt 4-5 000 villrein, som starta med at tredve simler og fem bukker ble fraktet fra Finnmark og satt ut i 1787. Ambisjonen var å etablere tamreindrift her, men slik ble det ikke og Island har fått sin villreinstamme. Morten fikk tre feltsesonger med villreinforskning på Island, med fokus på parasitter og infeksjonssjukdommer, men også genetiske forskjeller mellom tam- og villrein, i samarbeid med Veterinærinstituttet og NMBU. Han er for øvrig veldig opptatt av at folk som jobber med tamrein og villrein må snakke mere sammen, utveksle kunnskap og samarbeide bedre enn i dag. For øvrig en ambisjon både Villreinrådet og redaksjonen deler. 

Førsteamanuensis Scott Brainerd har hovedansvar for undervisning innen viltforvaltning ved Evenstad, og også ansvar innen forskning på samme fagområdet. Han er amerikaner med lang fartstid med viltforskning i Norge, og 15 år som viltkonsulent i NJFF. Scott tok blant annet sin doktorgrad ved NMBU-Ås på mår i 1997, for øvrig en art han stadig forsker på. «Det var fra jobb som forskningssjef hos Alaska Department of Fish and Game i Fairbanks jeg kom til Evenstad seinhøsten 2019.» Fra Alaska har han erfaring med forvaltning av og lede forskning på villrein, der finnes 32 villreinbestander som omfatter ca. 750 000 dyr. Mange av disse nomadiske villreinstammene forvaltes på tvers av landegrensen med Canada, noe som krever tett samarbeid på tvers av landegrenser. Scott har ambisjoner om å utvide det tradisjonelle viltfokuset (ulv, elg og skogsfugl) med blant annet nye perspektiver som inkluderer en stor bolk på villreinforvaltning. Foruten undervisning på Evenstad, følger besøk på Villreinsenteret på Hjerkinn for å gi studentene perspektiver fra villreinområdet, som inkluderer utflukt med truger for å spane etter villrein og moskus i vinterfjellet. Sammen med sin forgjenger Torstein Storaas, holder Scott på å lage en ny oppdatert lærebok i viltforvaltning, som ventes ferdig neste år.

Det er flotte omgivelser i nærområdet til Evenstad – her langs Vinjeveien inn mot Rondane. Foto: Tor Punsvik

Gjennom mange år som viltforvalter hos en fylkesmann har jeg erfart hvordan geografiske grenser utfordrer i forvaltning av viltbestander. Landegrenser er enda mer krevende å bryte ned, og innen forskning på vilt har Evenstad vært et lokomotiv med sitt lange samarbeid med broderfolket i øst. Et godt eksempel er det pågående prosjektet «GRENSEVILT» som ledes av den erfarne viltforskeren og professoren Barbara Zimmermann. Prosjektet har undertittel «Reduksjon av grensebarrierer i skandinavisk viltforvaltning» og prosjektet har særlig fokus på elg, ulv og jerv, og har pågått siden 2018. Om prosjektet og samarbeidet sier Barbara: «Vi deler felles viltbestander mellom Norge og Sverige, men forvalter våre naturressurser nesten uten å ta hensyn til nabolandet. Vi bruker ulike metoder for å registrere beiteskader og jaktstatistikk, vi forvalter på ulikt vis, og vi snakker ikke sammen om forvaltningen. I GRENSEVILT har vi fått til dialog og samarbeid mellom forvaltningen, næringen og interesseorganisasjoner på tvers av grensen. Vi har også styrket aktørenes kunnskap om elgtrekk, beitetakstmetoder, ulvens påvirkning på elg og elgjakt, og jervens tilbakekomst til barskogen.»

Avslutningsvis er det naturlig å spørre en student ved Campus Evenstad, sørlendingen Bendik O. Nordstrand Berg, om hvordan han endte opp her, trives med miljøet og fagene, og hvilket framtidsutsikter han ser? «Jeg endte opp på Evenstad fordi det er det eneste studiestedet som har bachelorgrad i utmarksforvaltning, samt at det å ha naturen og arbeidsplassen rett utenfor døra tror jeg har skapt mange muligheter for studentene. På Evenstad har vi mange internasjonale studenter som har et veldig godt samhold, og vi i studentsamfunnet jobber aktivt med å lage aktiviteter for dem og nordmenn. Den faglige delen av studiet er tilpasset regionen, og vi bruker særlig dagsaktuelle saker i undervisningen. Etter bacheloren ser jeg for meg å ta en master, men er usikker på hvor. Jeg tenker det hadde vært spennende å delta i forskning eller forvaltning i de etterfølgende årene.» 

Her finner du mer informasjon om Evenstad.