– Et overblikk over sentrale deler av Campus Bø ved USN. Foto: USN
– Jan Heggenes, USN og Tor Punsvik, redaksjonen
Jan er professor ved fakultet for blant annet teknologi og naturvitenskap, og har også vært leder for Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbu. Tor har mer enn tre tiår bak seg som statlig villreinforvalter for Setesdalsområdene, og har også deltatt i en rekke regionale og nasjonale villreinprosjekter.
Villreinen lever i et fragmentert landskap. Det gjør også Universitetet i Sørøst-Norge (USN), med 18 tusen studenter fordelt på 8 ulike campuser. Dette er landets nyeste og fjerde største universitet. Campus Bø ligger tett på flere villreinområder, og dyret har plass i både undervisning og forskning her.
Bø ligger sentralt i Telemark, omkranset av storslåtte fjell og natur. Her kan om lag 2500 studenter og 400 ansatte hente inspirasjon og naturfaglige temaer å boltre seg i.
Foruten nærheten til våre sørligste villreinområder, har USN-Bø kompetanse og erfaring som gjør dem særlig verdifulle i landets forskning, kartlegging og overvåking. Dette miljøet har i mange år vært ledende når det gjelder fjernovervåking av naturforhold ved bruk av satellittbilder, fly og droner.
Villrein er en del av undervisningen bl.a. i generell økologi, viltøkologi, og alpin økologi og klimaendringer. USN har uteksaminert flere master- og PhD-grader innen fjellvegetasjon, reinøkologi og fjernanalyse, vesentlig basert på feltarbeid på Hardangervidda, de to Setesdalsområdene og Brattefjell-Vindeggen.
I artiklene som følger presenteres prosjekter innen villreinforskningen ved USN-Bø, som er knyttet til universitetes spisskompetanse innen vegetasjonsøkologi og fjernmåling. Regjeringen vedtok i 2020 kvalitetsnorm for villrein, som ble utprøvd på de 10 nasjonale villreinområdene i 2022. Kvalitetsnormen baserer seg på målbare parametere som forteller om tilstanden til dyra og deres leveområde. Tre delnormer er skilt ut, og nr. to av disse omhandler vinterbeiter og er begrenset til målbar mengde lav. Lavtilbudet i mange villreinområder er imidlertid svært beskjedent, og dyra må her dessverre livnære seg på helt andre vekster. Men denne alternative beiteressursen har en så langt ikke funnet måter å kvantifisere, og dermed kunne bruke innen delnorm to. Forhåpentligvis kan artiklene som følger være interessante med tanke på en framtidig utvidelse av kvalitetsnormens delnorm to; kartlegging og overvåking av villreinens vinterbeiteressurser!
Klikk på de fargede titlene for å lese artiklene.
1. Søker reinen etter lavrike eller snøbare flekker vinterstid?
I denne artikkelen kombinerer forfatterne kunnskap fra GPS-instrumenterte villrein på Hardangervidda direkte med satellittdata fra villreinområdet. En nokså unik tilnærming i denne artikkelen er at også data fra kamerainstrumenterte dyr er tatt inn i vurderingene av reinens beiteadferd vinterstid.
2. Hva lever reinsdyrene av om vinteren?
Forfatterne følger her mer inngående opp tematikken fra foregående artikkel. De konkluderer med at lav neppe er den minimumsbeiteressursen vinterstid på Hardangervidda som en så langt har trodd. Her foreslås det konkret at satellittovervåking av vegetasjon på framsmelta og avblåste rabber bør vurderes tatt i bruk i tilknytning til delnorm to i kvalitetsnormen.
3. Effekter av klimaendringene for reinsdyrbeitene
Mens isbjørnen har blitt klimadyret i Arktis, må villreinen kunne sies å være dyret vi først tenker på når det gjelder klimaendringer i fastlands-Norge. Forfatterne etterlyser mer kunnskap om registrerte endringer i beitetilbudet for villreinen på Hardangervidda, og påpeker endringer som naturlig har skjedd i vegetasjonssamfunnene, og klimatiske endringer sin betydning for beitenes tilgjengelighet. Sjøl med begrensa kunnskap om endringene, mener forfatterne at endringene på Hardangervidda ikke har vært vesentlige så langt, men påpeker at det er stor usikkerhet knyttet til framtidsperspektivet.
4. En effektiv metode for kartlegging av tidlig snøbare områder
Tradisjonelle beiteundersøkelser baseres på registreringer om sommeren, og er svært ressurskrevende. Miljøet i Bø har derfor utforsket en ny metode for å estimere mulige vinterbeiteområder på tidlig snøbare områder. Her er undersøkelsene og metodeutprøvingen lagt til villreinområdet Brattefjell-Vindeggen.
USN sine framtidige ambisjoner på villreinens vegne
Prosjektene på villrein ved USN har i all hovedsak foregått i et nært samarbeid med Norsk villreinsenter Sør og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Fokus har i stor grad vært på vegetasjon og beiter, og hvordan fjernanalyse kan brukes for å forstå villreinens beiteøkologi og arealbruk bedre. Villrein trenger plass. Arealforvaltning er et nøkkelord i all naturforvaltning, så også for villreinens fremtid. Bevaring av areal og styrt bruk i, og omkring, våre villreinområder er avgjørende for å ta vare på villreinen. Aktiv forskning på villreinens bruk av fjellområdene gir nyttig kunnskap som kan styrke hensynet til villrein når det skal avveies mot andre brukerinteresser.